Beltestakk fra Bø i Telemark
Bø i Telemark
Beltestakken fra Telemark er en av Norges mest populære bunader, og har fått navnet sitt etter det brede, brikkevevde beltet. I området Bø, Hjartdal, Notodden og Sauherad er det bevart et rikt draktmateriale, og man kan derfor følge utviklingen fra 1700-tallet og frem til i dag. Mange velger å kjøpe denne bunaden uten å ha tilhørighet til Telemark. Mye av grunnen er nok at man står ganske fritt til å velge farger på stoff, bånd, belte, skjorte og broderier, så man får en bunad med et personlig preg.
Liv
Materialet i livet er vanligvis brokade, silke, klede eller fløyel. Livene kan ha broderi eller bånd som pynt, og kantes med agramaner og bånd i slike, metall og fløyel. På dagens modeller er livet bredere og lengre enn det var tidligere, og det lages med innsnitt så det ligger pent og dekker bysten. Livet er sydd fast til stakken, og kan ha påsydde maljer i sølv.
Stakk
Vidden er i dag ca 4,5 meter siden de maskinvevde ullstoffene som brukes i stakken er 1,50 meter brede, og det brukes 3 bredder. Stakken er tett rynket med rynketråder bak, og har et glatt parti foran. Nederst er det sydd en skoning av et avstivet stoffstykke med tette maskinsømmer. Forsiden av skoningen er vanligvis trukket med fløyel og har påsydde agramaner og bånd. Man kan få sydd lomme i stakken.
Skjorte
Skjorten er i lin eller bomull med broderier i plattsøm eller korssting på krage, mansjetter og på hver side av brystsplitten. Den lukkes med en halsring og mansjettknapper i sølv.
Forkle
Forkleet sys av bomull, ull eller silke, og den nederste delen er dekorert med broderier og bånd i silke, fløyel, metallblonder og agramaner. Øverste del er foldelagt, og sydd fast til et grindvevd eller brikkevevd forklebånd med dusker i endene. Endene krysses bak ryggen og knytes foran slik at endene m/dusker blir hengende ned foran.
Belte
Det er beltet som har gitt navn til bunaden, og gjør bunaden lett gjenkjennelig. Beltet brikkeveves av fargerikt ullgarn, og i den ene enden henger renningen som kalles for «tafset». Beltet er løst, men surres og strammes godt utenpå bunad og forkle, og festes ved at tafset deles i to, og at en del legges bak beltet i overkant, og den andre delen bak beltet i underkant. Beltet kan pyntes opp med en beltespenne i sølv.
Ytterplagg
Som ytterplagg kan man bruke en jakke med broderier og pyntebånd, evt et brodert sjal. Jakken lukkes med en jakkespenne i sølv.
Hodeplagg
Tradisjonelt «vippet» man håret ved å surre lange brikkevevde eller grindvevde bånd rundt håret på hver side, og legge dem i en krans rundt bakhodet. Endene på vippebåndet ble knytt sammen bak i nakken, og ble hengende nedover ryggen. På 1900-tallet begynte man å bruke «falske» hårvipper hvor båndet var ferdig surret rundt en stoffpølse som ble lagt løst på hodet.
Strømper og sko
Fra gammelt av ble det brukt broderte vadmelsstrømper, men de fleste bruker i dag sorte knestrømper eller strømpebukse. BunadRosen anbefaler sorte knestrømper i bomull. Det kan brukes vanlige bunadsko med spenner i tinn, messing eller sølv, eller bunadstøvletter med snøring. Såkalte dufsesko, som er en lokal pumps-variant, med utskåret overlær, maljer og lærdufser kan også brukes.
Sølv
Den rike sølvtradisjonen i Telemark gjør at det er mye forskjellige sølv å velge mellom når det gjelder utforming og utseende. Øverst i halsen brukes en halsring eller hornring, gjerne med en slangesølje, trandemsølje eller filigransølje under, og en bolesølje nederst. Beltespenne, stakkekjede, ring og ørepynt er også fint tilbehør. Det er utarbeidet eget sølv til Telemarksbunadene, og det er valgfritt om man vil ha oksidert eller gammelforgylt sølv. Begge deler kan kjøpes hos BunadRosen.
Valgmuligheter
