Øst-Telemarksbunad
Øst-Telemarksbunaden finnes i dag i mange ulike varianter, alle basert på de første bunadene som ble tatt opp igjen på bakgrunn av draktmateriale fra ca 1820-1850. Anne Bamble (1884-1972) fra Heddal, var opptatt av å ta vare på kunsthåndverket som lå i utførelsen av den tradisjonelle rosesaumen i broderiet, og gjenskapte og fornyet Øst-Telemarksbunaden. Bunaden kalles også for «Rødtrøyebunad».
BunadRosen leverer modellene:
-Prinsesse med bånd
-Prinsesse
-Ranke
-Anne Bamble
Liv
Livet lages i rødt eller sort ullstoff, med sort eller rød kanting. Røde liv har kanting av sort ullstoff med broderi, mens sorte liv har rød ullkanting uten broderi. Livet kan være pyntet med påsydde maljer i sølv.
Stakk
Stakken er i sort ullstoff og tett rynket øverst. Modellen med rødt liv har påsydde røde og grønne ullbånd nederst på stakken, med broderier over. Modellene med sorte liv har broderi nederst på stakken med en smal rød kant under.
Skjorte
Skjorten er i lin eller bomull med hvitt eller farget broderi i plattsøm eller korssting på krage, mansjetter og på hver side av brystsplitten. Den lukkes med en halsring og mansjettknapper i sølv.
Forkle
Forkleet er i sort ullstoff med broderi på nedre del, og er festet til stakken. Til bunaden med rødt liv er det en rød ullkant med broderi under forklebroderiet og et stykke oppover på sidene, mens bunadene med sort liv har en smal rød kant rundt forkleet.
Belte
Beltet er brikkevevd av flerfarget ullgarn, og festes rett under stakkelinningen. Det kan enten sys fast til stakk og forkle, eller være løst. Beltet har uansett samme lukning med hekter og hemper, og endene henger ned på venstre side. Mange bruker en beltespenne i sølv, men den har ingen annen funksjon enn å være dekorativ.
Veske
Vesken sys i samme stoff som stakken, og med samme broderi som på bunaden. Den lukkes med en veskelås i sølv, plett eller messing, og henges over beltet på høyre side. Tradisjonelt ble det ikke brukt slike vesker i Telemark.
Ytterplagg
Bunaden har fått navnet sitt etter den røde jakken, eller trøya, som sys i rødt ullstoff. Den har en liten ståkrage, og broderi på fram- og bakstykkene og nederst på ermene. Det brukes en jakkespenne i sølv for å lukke jakken, men dette er mest for pynt. Alternativt kan det brukes et sjal.
Hodeplagg
Tradisjonelt «vippet» man håret ved å surre lange brikkevevde eller grindvevde bånd rundt håret på hver side, og legge dem i en krans rundt bakhodet. Endene på vippebåndet ble knytt sammen bak i nakken, og ble hengende nedover ryggen. På 1900-tallet begynte man å bruke «falske» hårvipper hvor båndet var ferdig surret rundt en stoffpølse som ble lagt løst på hodet. I dag lages gjerne hårvippen med en skumgummipølse i midten.
Underskjørt
Det brukes underskjørt med påsydde kapper i farger som matcher bunaden.
Strømper og sko
Fra gammelt av ble det brukt broderte vadmelsstrømper, men de fleste bruker i dag sorte knestrømper eller strømpebukse. BunadRosen anbefaler sorte knestrømper i bomull. Det kan brukes vanlige bunadsko med spenner i tinn, messing eller sølv, eller bunadstøvletter med snøring. Såkalte dufsesko, som er en lokal pumps-variant, med utskåret overlær, maljer og lærdufser kan også brukes.
Sølv
Den rike sølvtradisjonen i Telemark gjør at det er mye forskjellige sølv å velge mellom når det gjelder utforming og utseende. Øverst i halsen brukes en halsring, slangering eller hornring, gjerne med en slangesølje, trandemsølje eller filigransølje under, og en bolesølje nederst. Beltespenne, ring og ørepynt er også fint tilbehør. Det er utarbeidet eget sølv til Telemarksbunadene, og det er valgfritt om man vil ha oksidert eller gammelforgylt sølv. Begge deler kan kjøpes hos BunadRosen.