Romeriksbunad L40
På 1920-tallet var bl.a Romerike Ungdomsforbund og Romerike Historielag i gang med å lage en egen Romeriksbunad, og første forslag ble presentert i 1930. Forslaget hadde stripet stakk i grønt og burgunder, og skjøteliv i burgunder eller grønt, men folk ønsket seg en brodert bunad, så den ble ikke så godt mottatt. Derfor ble denne modellen en hverdagsbunad, mens man jobbet videre med å lage en festbunad. I 1936 ble et nytt utkast for en brodert festbunad presentert, og i 1940 kom bunaden i produksjon. Utgangspunktet for broderiet var en brodert løslomme fra gården Døli i Ullensaker, men som hadde opprinnelse fra Asak i Skedsmo. Siden arbeidet med å lage flere varianter av festbunaden fortsatte, fikk etterhvert de forskjellige modellene navn etter årstallet de ble satt i produksjon.
Liv
Livet sys i blå, sjøgrønn eller rød toskaft med gult og rødt broderi på fremkantene og bak i nakken. Det er valgfritt om man ønsker å ha en stor, brodert «rose» bak på ryggen. Broderiene er i tre gulfarger og én rødfarge, bortsett fra til rød bunad hvor det kun benyttes gult garn. Fasongen på livet stammer fra et kjoleliv fra tiden 1760-1780. Livet lukkes med 4 par skjulte hekter; 1 oppe og 3 nede slik at det formes en åpning inn mot skjortebrystet. Denne åpningen kalles for "klokka" fordi det var vanlig i gamle dager at halsuret syntes her. På utsiden av livet sys det på 3 par hekter i sølv.
Stakk
Stakken er foldelagt i blå, sjøgrønn eller rød toskafts ullstoff. Opprinnelig var det ikke broderi på stakken, men etterhvert fikk den en sammenhengende, brodert bord nederst. Broderiene er i tre gulfarger og én rødfarge, bortsett fra til rød bunad hvor det kun benyttes gult garn.
Skjorte
Det finnes to forskjellige linskjorter, begge med broderi på krage og mansjetter. Den ene har ranker og stiliserte blomster brodert med kjedesting, attersting og grunnsøm. Dette skjortebroderiet kalles «Roser og knuter». Den andre skjorten har sikksakk-mønster brodert med plattsøm og kontursting. Begge skjortene lukkes med en halssølje og mansjettknapper i oksidert eller forgylt sølv. Det brukes samme skjorter til alle Romeriksbunadene.
Forkle
Forkleet sys i blå, sjøgrønn eller rød toskafts ullstoff, og har broderi på nederst. Broderiene er i tre gulfarger og én rødfarge, bortsett fra til rød bunad hvor det kun benyttes gult garn.
Belte
Belte med broderi midt bak, i samme stoff og farge som stakken. Velger man å ha brodert ryggrose, skal beltet være uten broderi. Det lukkes med en beltespenne i sølv. Det kan også brukes sølvbelte til bunaden, sølvet monteres da på et stoff- eller skinnbelte.
Veske
Vesken i samme stoff og farge som bunaden, og bruker veskelås i sølv eller messing. Broderiene er tatt fra den gamle løslommen som var utgangspunktet for broderiene til selve bunaden, men man bruker i dag moulinégarn og ullgarn istedenfor silke.
Ytterplagg
Det brukes cape med ståkrage sydd i samme stoff som bunaden, i tillegg til sort cape som anbefales å bruke til rød bunad, men som også kan benyttes til de andre bunadsfargene. Capen lukkes med en capehekte i sølv.
Hodeplagg
Luen lages i samme stoff og farge som bunaden, og er en såkalt «rynkelue» som består av et rundt bakstykke som er rynket i nakken, og rynket til et glatt fremstykke slik at bakstykket står opp fra hodebunnen. Bakstykket har elementer av broderiet fra bunaden, og en blonde under fremkanten.
Underskjørt
Det brukes underskjørt med påsydde kapper i farge som matcher bunaden.
Strømper og sko
Det brukes hvite strømper, BunadRosen anbefaler knestrømper i bomull. Sorte bunadsko med spenne i tinn, messing eller sølv, alternativt bunadstøvletter med snøring.
Sølv
Det brukes halssølje, brystsølje, hekter, mansjettknapper, veskelås, sikringslenke til vesken, beltespenne og evt beltestøler dersom man ønsker sølvbelte. Ring og ørepynt er også fint tilbehør. Det er utarbeidet eget sølv til Romeriksbunaden, og det er valgfritt om man vil ha oksidert eller forgylt sølv. Begge deler kan kjøpes hos BunadRosen.
